Team Splitkon
  • Hjem
  • Kjøp Team Splitkon tøy
  • Per Kristian Nygård
  • Sivert Leander Johansen
  • Butikk
  • Handlekurv
  • Til kassen
  • Min konto
  • Test
  • Vetle Leander Johansen
  • Menu

Siden forrige innlegg har det skjedd mye rart! Gått flere meget gode skirenn og klarte et av de største målene for sesongen; å komme til junior VM i Lahti, Finland.

Uti desember gikk turen til Hovden i Setesdal for VM-uttaksrenn. Det var en helt ok helg som ikke gikk helt som jeg håpet. Vi ankom torsdag før sprint på fredag, som jeg ikke hadde planer om å gå. Satset på lørdagens 10 km fri og søndagens 20 km klassisk fellesstart. På fredag morgen var jeg derfor ute i minus 22 grader og kjørte noen lette intervalldrag skøyting. Da jeg var ferdig på trening fikk vi beskjed på stadion om at sprinten var avlyst grunnet kulde, og flyttet til lørdag. Helgens konkurranser var altså forskjøvet, og 20 km klassisk, min beste distanse, ble ikke lenger noe av. Jeg meldte meg derfor på sprinten og ble nr. 16 i prolog og 18 totalt etter at jeg ble nr. 4 i min kvartfinale, der taktikken ikke fungerte. Det brydde meg ikke så mye da fokuset på var på søndagen. Der gikk jeg et jevnt løp og ble nr. 6, 12 sekunder bak pallen. Et helt ok løp der jeg åpner alt for rolig i forhold til å kjempe i toppen, men gjør meg ikke helt bort!

Noe måtte gjøres for å skaffe litt bedre form. Etter helgen på Hovden gikk turen rett til Sjusjøen for å trene, jeg måtte bli bedre til Norgescup på Konnerud én måned. En god uke ble unnagjort før turen gikk hjem igjen til julaften, med litt lett trening hjemme og blant annet et treningsrenn i sprint på Konnerud, hvor jeg gikk bra til meg å være i sprint! Lille nyttårsaften ble det dagstur til Sjusjøen for å gå Romjulsrennet; ca. 24 km klassisk på blanke ski, mot flere av de beste i verden. Jeg liker dette rennet veldig godt, føler jeg her får vise fram noen av de beste kvalitetene mine, og jeg trengte å få gått et bra skirenn. Jeg ble nr. 11, 51 sekunder bak gruppa til Vetle Thyli og Øystein Pettersen. Følte jeg fikk gått bra! Det var en opptur, men fortsatt ingen råskap.

Det var endelig duket for Norgescup på Konnerud. Det startet meget bra med 3.plass i skøyting, noe jeg var veldig fornøyd med! Første NC på pallen og endelig et renn jeg føler jeg får ut litt av det jeg er trent for. Likevel vet jeg det er mye mer inne hvis jeg får til det jeg gjør på trening, eller konkurranser på sommeren; i renn på vinteren. Lørdagens sprint var ikke spesielt viktig for meg. Ble nr. 16 i prolog og 12 til slutt. Kom meg til semifinale som var målet, og der tok jeg det med ro for å spare krefter til min beste distanse dagen etter; 20 km klassisk. Går meg nok en gang inn på pallen og gjør en helg som totalt sett blir veldig god, selv om klassiskrennet mitt er flere hakk dårligere enn skøyterennet jeg går, selv om klassisk har vært min styrke om vinteren. Drar sliten hjem og helgens premie er en telefonsamtale på kvelden. Jeg skal til junior VM i Lahti.

Junior VM var en spennende opplevelse. Jeg skulle gå alle distansene, utenom sprint. 10 km fri, 30 km klassisk og antakelig stafett for Norge sto på planen. Før sesongen hadde jeg sett for meg klassiskrennet og stafett, men 10 km fri hadde jeg blitt litt overrasket over før sesongen, da denne distansen ikke har klaffet helt om vinteren før. Vi fløy til Helsinki 4-5 dager etter NC Konnerud. Vi bodde på et hotell i Vierumäki, 30 minutter unna VM-stadion fra 2017 og den kjente vintersportsarenaen Lahti Stadium. Vi ladet opp i flere dager der og jeg kjørte min første hardøkt etter NC Konnerud på lørdag 6 dager etter, 3 dager før 10 km fristil i Lahti.

Rennet gikk greit. Jeg ble nr. 16, men følte 4.plassen var innen rekkevidde om jeg slapp kramper i beina og litt lett påkledning i nesten 20 minusgrader. Jeg stivnet tidlig til i lårene og måtte presse meg hele veien, har ikke kjent den følelsen før når jeg er i såpass god form. Enten vinner vi, eller så lærer vi. VM-debuten var godkjent og jeg kan senke skuldrene litt. Etter den tøffe påkjennelsen i kulda er jeg litt kjørt i luftveiene og litt halvsyk før 3 mila.

Litt vond hals og tungt å puste, men jeg drar til på 3 mila og leder etter 1 km. Det var siste gang jeg var i tet. Ligger i 20-25 km ganske lett med tetgruppa på halen, da jeg ikke klarte å ligge i front ettersom jeg slet litt i bakkene med litt for glatte ski i forhold til mine konkurrenter. Siste runden var det store feltet ganske skrelt av, men det var fortsatt over 20 mann med på sisterunden for å krige om seieren. Jeg ble nr. 16, 24 sekunder bak gullet, noe som nok en gang var godkjent. Kroppen sviktet litt nok en gang og krampene i armene på sisterunden gjorde at jeg mistet teten i hver bakke og hentet dem lett inn på flatene i staking. Jeg hadde kontakt med rundt 1,5 km igjen da rykket ble satt inn fra tet og jeg knapt klarer å dra meg opp bakken med armene i fiskebein, et syn jeg for øvrig kunne vært foruten på live sendingen fra arrangementet! Etter de individuelle distansene satt jeg igjen med en følelse av at jeg var ok fornøyd og at det var stort å være der, men at resultatene fort kunne sett veldig mye bedre ut, ettersom det ikke var noe rått over noe jeg gjorde i forhold til renn der det føles som jeg har mer trøkk og form.

Stafetten ble ikke noe av. Ikke for min del hvertfall. 5 km trøkking klassisk skal passe meg bra. Jeg fikk ikke gå. Det må man kunne kalle gambling når det kommer til viktige avgjørelser.

Dro hjem fra VM med god erfaring og en halvsyk kropp som trengte hvile. Var ute i 3-4 dager før treningen kunne starte opp igjen. Da var det 9-10 dager til NC Åsen, et av de mest nedprioriterte rennene i år for min del, av de rennene som betyr noe. Det gikk ikke spesielt bra, med dårlig form, men ok, som forventet. Etter dette gikk turen til fjellet igjen for å trene mot junior NM på Savalen.

Mvh Sivert L. Johansen

Tilbake til profil

Team Splitkon – 2019

Store kontraster.
Scroll to top