2018 ble avsluttet med en fin treningsperiode i julen. Flere gode økter ble gjennomført, og formen kjentes bra ut.

Dro til Finland for andre runde i Skandinavisk cup rett etter nyttår med troen på noen gode renn. Men slik ble det altså ikke. Begynner og bli lei av og skrive om alle nedturene nå, men her kommer en kort oppsummering av helgen i Finland.

Det hele startet med sprint på fredag. Det gikk som det pleier å gjøre, ca. to sek fra avansement. Tenkte det var en fin gjennomkjøring før distanse rennene. Lørdag var det klart for 15km klassisk i en blytung løype. Jeg åpnet offensivt, og fikk tidlig en fin “rygg” å henge på. Hang greit med på første runden, men så klarte jeg ikke å gå på ski lenger. Begynte å gå fryktelig dårlig teknisk, orket ikke å presse kroppen skikkelig, og det ble noen tunge runder til mål. Fullførte løpet, men endte langt ned på listene.

Så etter nok en gedigen nedtur hadde jeg rett og slett ikke lyst til å gå skirenn dagen etter. Derfor gikk søndagens skøytedistanse uten meg på start. En tung avgjørelse å ta, siden jeg verken var syk eller skadet. Men tror det var fornuftig. Det er heller ikke noe kult å melde fra til gutta i smørebua om at jeg ikke skulle gå. De jobber ræva av seg for at vi skal få best mulig ski, da er det kjipt og ikke stille til start.

Tusen takk for den jobben dere gjør, så beklager jeg at resultatene mine ikke står i stil til den jobben dere legger ned.

Nå må jeg igjen gå i tenkeboksen, klekke ut en god plan, og få jobben gjort. Jeg tror neste store renn for meg blir NM i Meråker om en snau måned. NC helgen på Nes går nok mest sannsynlig uten meg. Tror jeg trenger den tiden som er igjen til NM til en skikkelig treningsperiode.

Så krysser vi fingre og tær for at ting går min vei snart. Jeg skal hvert fall gjøre det jeg kan for å komme i form, så får vi se om det er godt nok.

Ses i Meråker!

//PK